Verden i froskeperspektiv

Jeg har allerede opplevd alle de første gangene, så nå var det på tide med noe nytt. Noe nytt i Hemsedal. Siden jeg nå har stått på brett i et år, var det på tide å utvikle seg innenfor sporten. Vi tok turen til blå parken i Hemsedal, og jeg skulle hoppe for første gang. 

Det var Kristin og Anders som oppfordret til dette flotte som skulle skje, så de ble også da ganske naturlig vitner til hendelsen. Jeg hadde fått beskjed fra Kristin at jeg trengte litt fart, men siden jeg er fartsblind utviklet litt fart seg fort til mye fart. Mye fart gjorde at brettet tok over kontrollen. Resultatet? Solveig endte kort fortalt opp med å ta en baklengs salto, eller som det heter på språket; en backflip. 

Men ikke nok med det. Jeg fikk også min første skademelding i bakken. Siden jeg ikke er like pro som Bjarte på brett endte jeg nemlig med å tryne veldig pent på slutten av min flotte backflip. 

Mitt første hopp var også min første backflip, og min første skademelding. 

Hendelsen ble uheldigvis ikke filmet(Noe alle parter angrer på), 

men jeg tipper jeg så like pro ut som dette:

-Solveig

Vi har hatt historie. Med Harald. Om nyfeminismen. Det var en ikke så altfor morsom time. Men så tok Harald fram over-head-arket med jenteloven på, ja for han bruker fortsatt over-head. Så ble det ikke så kjedelig allikevel. 

Det var flere punkter der om hva vi jenter skal vite. Vi skal visst vite ganske mye vi. Ganske mye som jeg ikke har tenkt over før. Men det punktet jeg likte best var dette:
                           Du skal vite at du har lov til å le av menn.

Vi skal faktisk vite at vi har lov til å le av menn. Le så mye vi vil også. Så nå er jeg på stadig nye utkikker etter noe å le av dem for. Jeg veit nemlig at jeg har lov til å le av menn. Så nå kan du tro de skal få gjennomgå. 

Latter. 

Hahaha, latter.

-Solveig

Det var tider det. Den gangen alt var bestemt av kjedemailer. Den gangen du forventet å bli kysset neste fredag. Den gangen du forventet lykke resten av livet. Den gangen du trodde du skulle få se navnet på den du liker stå på dataskjermen. Alt dette bare fordi du sendte en mail videre. Innen en viss tid. Til et bestemt antall personer. Det var tider. 

Jeg har vært flink. Veldig flink. 

I dag tok Kristina og jeg turen opp til Utsikten. Det ble en herlig, forfriskende, svimmelfremkallende(begynner å bli sjuk) og lattermild tur.

Veien ned var den som fremkalte mest latter, etter som den foregikk i froskeperspektiv. Kristina på akebrett. Jeg på rompa. Og slik føyk vi gjennom busker og trær. Regnbukser er en vidunderlig erstatning for akebrett. Tommel opp!

Vel, nå får jeg hoppe i dusjen, etterfulgt av prøvelesing..

-Solveig

Vi har historie prøve på tirsdag. 2. verdenskrig. Og gjett hvem som har vært flink til å åpne boken for å øve allerede i dag? Jo, jeg! Jeg åpnet boka på side 338. Leste til nederst på side 338. Lukket boka. Fant fram tegnesaker. Begynte å tegne. 

Hvordan prøven kommer til å gå er noe uvisst. Jeg kan absolutt ikke kapittelet, og øving er liksom ikke helt min greie. Men vi får alle krysse fingrene og håpe på det beste. Noe fra timene må jeg i det minste ha fått med meg. (?)

-Solveig

Jeg ♥ varmeflaska mi

Jeg har verdens snilleste mamma.  

Som den ispinnen jeg er, trenger jeg som oftest et flispledd under dyna for å holde meg varm. Men nå har mamma kommet meg til unnsetning. Hun har kjøpt en varmeflaske til meg. Og det er ikke hvilken som helst varmeflaske. Dette er nemlig en varmeflaske med trekk. Et fint, blått trekk med en tiger-løve ting på! HURRA! 

Så nå har jeg fått meg en ny sengekamerat til å holde meg varm i vinterkulda. Varmeflaska mi! 

DET er hva jeg kaller ekte kjærlighet det!

-Solveig

Mean Girls

-Solveig

-Solveig